mitt liv som singel

Jeg har lenge tenkt å lage en blogg om meg og mitt liv som singel, men har ikke kommet i gang før nå. Planen er ikke å skrive hver dag, men når jeg føler for å dele.

Jeg får støtt og stadig høre "du som er singel kan jo gjøre hva du vil", "ingen å ta hensyn til", "det må være skikkelig deilig å bo for seg selv" osv...men saken er den at det å være singel er ingen dans på roser. Det kan faktisk være ensomt til tider. Ingen som venter på meg når jeg kommer hjem fra jobb, ingen jeg kan dele sene kvelder med (bortsett fra venner da), ingen jeg kan krangle med hvis jeg føler for å blåse av litt damp, ingen jeg kan få søte kommentarer fra, ingen jeg kan holde rundt, ingen jeg kan dele de fine øyeblikkene med meg når jeg har tante sine to rampunger på besøk. Jeg trives egentlig ganske godt som singel, men noen ganger kan det være slik som jeg skrev...

Av og til kan det være ganske godt å være singel også, jeg og bare jeg som bestemmer menyen, jeg er skikkelig B-menneske, så det er ingen som maser om jeg ikke skal legge meg snart, morgengretten er jeg også :P Kan dra ut på byen når jeg vil, kan dra bort i helgene når jeg vil, ja stort sett så bestemmer jeg alt selv.

Men altså det jeg savner mest er nærheten til et annet menneske, som jeg kan dele alt med.

I tillegg så har jeg ikke barn, og vet faktisk ikke om jeg vil ha barn. Jeg er født med ryggmargsbrokk, men er blandt de heldigste som ikke har lammelser i beina, men livet er utfordrende nok kan du si. Men det var ikke det jeg skulle si egentlig. Jeg har en lei tendens til å havne på fester med bare mødre, single som gifte mødre, og da kan du tenke deg til hva praten går i? Jepp....barn, barnehage, fødsler og skole, og da holder jeg på med å kjede meg halvt i hjel, for jeg har ingenting å bidra med der. Så kanskje jeg ikke trenger en kjæreste, men heller flere venner som ikke har barn? Hehe....

Av og til så føler jeg meg som et utskudd, snart 30 år, singel og uten barn...er det flere som føler seg slik, eller er det bare meg? I tillegg så føler jeg at folk ikke tror meg når jeg sier at jeg er usikker på om jeg vil ha barn...det er da min, og bare min avgjørelse??? I alle fall til jeg finner en jeg vil dele livet mitt med. Men jeg har ingen hast :) Jeg trives godt med å være tante til 2 gutter (snart tante til 3 :D ).

Dette ble et litt rotete innlegg, og hvis det har dukket opp noen dialekt-ord, så beklager jeg det. På fb så går det bare i dialekt, er faktisk lenge siden jeg har skrevet ren bokmål....